onsdag, februar 20, 2013

Up, up and away...

En av fjorårets beste faktabøker – nei forresten glem det, jeg drister meg til å si den aller beste, det skal i hvert fall mye til å gjøre det bedre enn dette - er Verdens første ballongferd av Lena Lindahl. Så vidt jeg skjønner må dette være en debutant, så derfor skulle boka også ligge godt an til å få debutantprisen. Den burde også være en utmerket kandidat til å få prisen for beste illustrasjoner 2012 for Rui Tenreiros gammeldagsnaivistiske bilder er virkelig gode, og kler denne teksten godt.

I dette intervjuet forteller forfatteren at hun har gjort grundig research, og det skjønner man. Det geniale er at hun har klart å forenkle stoffet slik at det (også) kan fenge ganske små barn. Bokas motto er ”Alle kan fly, du må aldri gi opp”, og akkurat det å realisere sine drømmer er et fremtredende tema. I fokus for handlinga er brødrene Joseph og Étienne Montgolfier.

Selvfølgelig er det også en skurk med i fortellingen, nemlig Jacques Alexandre César Charles, som var ansatt i Det kongelige vitenskapsakademiet i Paris, og som bare har forakt til overs for disse bondegutta fra Annonay. Men som i alle gode eventyr: den som ler sist ler best. Litt sånn Davids kamp mot Goliat kan man kanskje si.

Jeg har tillatt meg å ta med noen bilder fra boka som på INGEN måte rettferdiggjør originalen (håper ingen kutter huet av meg!)

Først blir leseren tatt med på en flytur ned mot papirfabrikken til brødrenes far. Før leseren blir gjort oppmerksom på at : 
"Fly? Vent litt. I 1783 finns det jo ikke fly, og bare fugler kan se noe fra lufta."

"Og hei, hvem er nå forresten han som står der nede ved mølla- og kikker ... opp?"
Og det er altså Joseph Montgolfier, som undrer hvordan det vil være å sveve sammen med skyene.

Her sauen, hanen og høna som var de første som bemannet... unnskyld... bedyret verdens første luftseilas. Som det skulle framgå med en ganske stolt holdning, her underveis mot Versailles.

Og her er selveste Marie-Antoinette sammen med sauen. (Siden "inviterer hun ham til å bo på den vesle bondegården hun har rett ved slottet, der hvor alle sauer lukter parfyme og går med silkesløyfe."

Og her et dobbeltoppslag av den første lufseilasen over Versailles.
Bildene tar fint opp steminga av 1700-tall, og undestreker humoren i teksten.

I dag er jo det å fly ikke så svære greier lenger, men hvis det lander en LUFTBALLONG i ditt nærmeste nabolag går det jo ikke akkurat upåaktet hen, slik disse bildene fra en en sommerkveld i juni 2011 viser.

Fremdeles til værs...

og her har luftballongen nettopp landet i en hage i Husebygrenda, og fotografen iler til


sammen med andre skuelystne. 


Og der sank ballongen sammen gitt!
Sikkert unødvendig å si, men denne ballongen var bemannet i ordets egentlige forstand. Det hadde vel blitt et helsikes spetakkel med dyrebeskyttelsen etc hvis man fremdeles sendte dyr opp i luftballonger.


Til slutt litt musikk, og som vanlig klarer jeg ikke å bestemme meg, så da kan vi jo høre litt på både


Nancy Sinatra som her er langt unna både Versailles og Vestre Holmen


 og The Supremes.

Ingen kommentarer: