Og så har jeg lest ...

noen ungdomsbøker.

OSS UTVALGTE IMELLOM

Først Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. Denne boka skal være intet mindre enn en sensasjon, og er solgt til utallige land og hvis jeg ikke husker feil skal den også filmes.
Handlinga er fra et tenkt sted, et lite sted i Berslagen i Sverige. Her dreier det seg nok en gang om den store Apokalypsen. Vi møter seks ”utvalgte” jenter, som alle viser seg å ha ”kraften”.
Av innholdet ellers:

• Hekser
• Rådet
• Profetier
• En magisk bok
• Parapsykologi
• Demoner
• Besvergelser
• Magi
• Etc etc
• Med andre ord:

kjente begreper for dem som har vært bort sjangeren noen ganger før, og akkurat den delen av boka overbeviste ikke helt. Noe av dette blei faktisk litt prosaisk. Men i all rettferdighets navn, innimellom er boka spennende. Kan jo også ta med et par mystiske mord.

Det som derimot hever boka over det gjennomsnittelige for sjangeren er mixen mellom de overnaturlige elementene og vanlig ungdomsproblematikk, begredelig småbyliv - som alle lengter bort fra - og fremfor alt de gode personskildringene.
Alle disse jentene har sitt å stri med. Det være seg mobbing, håpløse stefedre, ensomhet og å være utenfor fellesskapet, omsorgssvikt etc. Ingen av jentene omgikk hverandre før de oppdaget disse ”kreftene” og noen av dem hater hverandre, men så må de plutselig begynne å samarbeide for å redde seg selv og resten av verden. Litt ekstra artig er det jo med selve superbitchen som på ingen måte er en verdig bærer av ”kraften”, men kanskje den mest uunnværlige. Så kan man selvfølgelig i det vide og det breie diskutere om det virkelig er unødvendig å skrive en bok på over 500 sider.

Gyldendal; takk for det gratis prøveeksemplaret jeg fikk i posten og beklager at jeg ikke fikk blogget om boka før den ordinære utgaven kom ut, men det har til gjengjeld nok av andre bloggere gjort. Flere bøker kommer i serien.

SISTE FRA RYKKINN

Så har Linde Hagerup avsluttet sin serie fra Rykkinn på 80 – tallet med Var det det det var. (Stilig tittel!)
Ingen hekser eller ”utvalgte” i denne boka, men ellers er forholdene tøffe nok, alenefester hvor hele inventaret går med ( kanskje ikke helt uvanlig foreteelse i våre dager heller) og folk som tvinger seg med på fester med rå makt. Det er de sterkestes rett og i det hele tatt et ganske brutalt miljø. ”Alle” veit jo hvordan det var på Rykkinn den gangen. Billies venner får seg kjæreste, og Billie føler seg utenfor og synes at det haster med å få seg seksuelle erfaringer. Svært sentralt i boka – som i de andre bøkene i serien – er vennskap. En fin avslutning på den fine triologien om Billie og vennene hennes.

LIVET ER NO’ DRITT!

Til slutt har eg endeleg fått lese Aldri tilfreds; Auroradagbøkene av Marie Desplechin som er den fyrste boka av to dagbokromanar. Aurora er 14 år og er som 14 – åringar flest lite nøgd med tilveret. Boka handlar om venninner, forelskingar, sysken, umoglege foreldre, skule, og dårlege karakterar. Mellom anna. Det franske skolesystemet er hardt, det skal lite til før ei utvisning finn stad. Aurora lyt og gå om att ei klasse, noko ho eigentleg gir blaffen i.

”Klassen min er ein bøling troll, læraren hatar meg, familien er i ferd med å kaste meg ut. Og vel har eg ein kjærast, men sia eg berre har to bilde av han, har eg nesten gløymt korleis han eigentleg ser ut. --- Liver mitt er drit. ”

Men – i all sitt elende har boka mykje humor og energi. Eg måtte le fleire gonger.

Ein plass i boka vert ein LOFF klemd fast i døra, og det høyrest jo litt merkeleg ut. For dei typisk franske baguettane derimot er nok dette fullt mogleg. Men nordmenn flest forbinder jo "bagetter" med noko heilt anna. Den ”norske” bagetten er kortare, og som regel fylt med noko pålegg. Konsistensen på bakverket er og heilt annleis. Så kanskje den riktige løysninga på denne oversetterutfordringa likevel er å oversette baguette med ”loff”. Eg har for resten vore inne på eit liknande problem før, då i ei oversetting frå dansk.

Her ser vi ein standard fransk baguette bakt på fransk maner. Dei skal vere 65 cm lange.

Og her har vi den typisk norske "baguetten" fyllt med pålegg, her reker, salat, kokt egg, tomat, agurk og heilt sikkert majones eller noko anna kliss. (Forhaldet mellom de to fotografiane er ikkje ein til ein. Denne baguetten er nok noko kortare enn den franske og ein kan vel nesten sjå at denne er seigare og av den typen som berre veks i munnen når ein et han. )

Hei ein typisk fransk frokost, eller petit déjeuner. Den består tradisjonelt av ein oppdelt baguett og ein croissant. Dessutan juice og kaffe med eller utan varm mjølk. På dette biletet ser det ut som at hotellet og har fleska til med noko anna bakverk. Dessuten er oppdekkinga for to.

Men denne frokosten som dei serverar på Château de Roqueperlic vert neppe godkjent av det Franske Petit Déjeuner - Selskapet sidan baguetten her er bytta ut med grovt brød. Eit grovt brudd på ein ærverdig tradisjon!

Tilbake til boka att.

Derimot får eg litt problem med den norske tittelen, Aldri tilfreds med undertittel Auroradagbøkene. Den franske tittelen er Le journal d’Aorore, altså direkte oversatt Auroras dagbok. Rett nok er vår heltinne sjeldan særleg nøgd med livet, men dette er den vaksnes tolking av sinnstilstanden hennar. Ho ville neppe ha sagt slik om seg sjølv. Livet ER jo noko drit. Sjølvsagt er ho då ikkje tilfreds, og heilt overflødig å kommentere. Ein kan seie kva ein vil om fjortisar , men den store sjølvinnsikta har dei jo ikkje.

Men ho Aurora let seg slettes ikkje kue, dette er ei jente med sterk personlegdom!