lørdag, november 19, 2011

Poeter skriver ungdomsbøker

Kristian Bergquist har tidligere skrevet to diktsamlinger (for voksne) og det skjønner man egentlig godt når man leser Tenkestjerne som er ett av vinnerbidragene i Renatesenterets ( som jeg skam å bekjenne aldri hadde hørt om før) ”romankonkurranse romantikk - fysikk og - mystikk”. Formålet var så vidt jeg skjønner å få ungdommen interessert i realfag.

Det starter med at hovedpersonen, som er ganske ensom, spiller bordtennis med seg sjæl men kunne tenke seg noen å spille sammen med.
”Leiligheten er Alenestedet. Oslo er Alenebyen. Jeg er et alenebarn. Og dette er en møkkasommer” s 89
Han har få kamerater bortsett fra Noa som har AHDH. Så møter han svenske Lisa. Vår venn får seg også en tur på Hovedøen eller Hovedøya som forfatteren litt pietetsløst kaller denne øya. Men så har da også boka lite til felles med Kari Diesens klassiker. (Eller kanskje litt for resten. )

Som en slags ekstra bonus vil forfatteren også slå et slag for norsk samtidslitteratur, med Naiv.Super. av ... jahvemfankernvarnådetdaigjenderehaha som den mest sentrale. Jeg antar at bordtennisen kan ha en parallell til brio bankebrettet. Dessuten er også i denne boka hovedpersonen alene i en leilighet.
”Les Abo Rasuls The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi. Den er så bra, den er så jævlig bra, den er sykt bra. Du leser vel bare Johan Harstad, Erlend Loe, Ole Brumm og sånn pludrete dritt. Er du tilbakestående på en måte? spør han. Oh my god, sier han. Du har ikke skjønt det, man.
Det er en krig der ute. Mellom de onde og det gode. Meg mot deg.
Player mot desperat.” (Den tidligere omtalte Noa på s 97)
Og hvor kommer så realfaget inn?
Joa:
  • Charles Darwin
  • Einsteins relativitetsteori
  • Fysikk
  • Astronomi
  • Romfart
  • DNA
  • Kjemi
  • Etc
  • Visste du forresten at kroppen består av 78 % nitrogen og 21 % oksygen?
Boka handler også om Oslo.

Så litt musikk igjen: jeg er stolt og glad for en gangs skyld å presentere litt nyere musikk og ikke bare den ”senilmusikken” jeg vanligvis spiller. Eller for resten, hva er GÆERNT med de gode gamle? For eksempel Bridge over troubled water med selveste Elvis som forfatteren også refererer til? Her i fysisk utfoldelse til glede for fansen. Eller det fysiske var det vel mindre av på denne tida, da var det vel heller kjemien som dominerte.

Hvorvidt boka vil fungere etter hensikten ( å vekke interesse for realfag) er jeg neimen ikke sikker på men en riktig heftig bok! Og det kan da heller ikke være lett å skrive romantiske bøker om dette temaet. ”Romantikk på fysikklabben” for eksempel? Herregud!

Boka kan likne litt på bøkene av den svenske forfatteren Gunnar Ardelius men dennes er nok litt mer ”håndgripelige” .

Her et bilde av den meriterte svenske bordtennisspilleren Jan-Ove Waldner som også er omtalt i boka, om enn ikke i den mest sentrale rollen. Men slik ser han i hvert fall ut. (Bildet er stjålet fra internett - dette ment i beste hensikt.)

Hvis Tenkestjerne muligens krever litt av sine lesere er ”Hvis det er flere som juger nå” av Tyra Teodora Tronstad mer tilgjengelig. Rett og slett en typisk fjortisbok uten at dette på noen måte må oppfattes som nedlatende. Denne forfatteren er – akkurat som den forrige – lyriker. Hun har gitt ut én diktsamling (Aschehoug 2007). Kanskje det er derfor boka har så godt språk. Fordi forfatteren er vant til å jobbe ekstra med det språklige?

De som er med:
  • Rebekka, jegfortelleren, bor sammen med mamma og pappa i et trygt hjem med mye kjærlighet
  • Agnes, bestevenninne - og også eneste venninne - jentene har holdt sammen i tykt og tynt. Hun forsvinner, og
  • moren, Solveig er forståelig nok desperat, men oppfører seg temmelig rart. Hva ER det egentlig med henne.
  • Rebekkeas foreldre, ressurssterke og trygge.
Siden tar Agnes i all hemmelighet kontakt med Rebekka (spoilervarsel unødvendig siden jeg ikke røper mer enn forlaget. Hva mener dere for resten med denne, markedsavdelinga: ”Og det er noe så sjeldent som en spennende roman om angst.”) og vil ha henne med for å rømme til et ukjent sted i Sverige. Rebekka får store lojalitetsproblemer fordi hun har opplevd Solveigs fortvilelse og ellers fulgt med i leteaksjonen. Men samtidig vil hun ikke risikere å miste bestevenninnen. Langt inne i Østfoldskauen møter de
  • Ole Jøran, en ung gutt. Overvektig og ganske ”harry”. Dessuten hører han på Ole Ivars og det sier jo også litt. Men det viser seg altså ... eller glem det. Gidder ikke å sette ut noen spoilervarsel. Forfatteren gir en levende beskrivelse av denne unge gutten og det er han som blir forfatterens talerør. Og det er jo en fin ting bare det, å gi positiv skildring av personer med i utgangspunktet lav kred.
Jeg synes forfatteren har fått til en svært troverdig jegpersonen med litt ”fjortisaktig” språk uten at språket blir flatt. ”Det var snillhet og godhet i alt hun sa”. (142) ”På bordet lå det hauger av brukte Kleenex, og jeg tror helt sikkert at det satt snørr og tårer fra mamma på dem” 149

Dette er en bok jeg tror fjortisene vil like. Det er mye gjenkjenning, mye som engasjerer og uten å røpe for mye med en slutt med mye håp. Dessuten med spenningstopper og en del humor. Feelgoodfaktoren er høy og i det hele tatt trivelig lesning.

Forfatteren bor selv på Bøler og jeg regner med at også våre to venninner bor der.

Det eneste jeg kommer på av innvendinger i farta er at Rebekkas foreldre tidligere burde ha skjønt litt mer av den psykiske tilstanden til Agnes mor. Av de mindre vesentlige ting: kan man virkelig ta ut penger på Visa gullkort?

Barnebokkritikk.no (NB: Denne anmeldelsen inneholder spoilere!) mener at boka har for lykkelig slutt og at boka burde ha ventet litt på utgivelse. Herregud, det siste er jo akkurat det JEG pleier å si. Begynner jeg å bli farlig bløt?

Et PS som ikke har noe med noen av de to bøkene å gjøre: ad min noe respektløse omtale av "Kongen"s bruk av usunne kjemikalier: her ett av de siste opptakene han gjorde i 1977. Ikke mange som matcher dette uansett fysisk tilstand!!! (Og dermed unngikk jeg vel akkurat å få fanklubben på nakken!)

Ingen kommentarer: