søndag, oktober 18, 2009

"Da festen var slutt tok vi drosjebil hjem og sjåfføren spurte hvor vi skulle hen, da stemte vi i det alle som en, vi vet det men vi vi'kke si det!"

Og da skjønner vel alle at jeg har vært på 30-årsjubileum sammen med en gjeng andre gamlinger som gikk ut av statens bibliotekhøgskole i attenhundreogfjorten eller deromkring.
Av drøye 100 som gikk ut fra bibliotekskolen var det 38 som kom, alle oppførte seg pent og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig fest. Men - KANSKJE det hadde gjort seg med litt bordans? OG - det ble ingen varig fest slik toastmasteren (gjett hvem) håpet på. Men det kunne ha vært verre, kl. to om natta var ca halvparten igjen. Hvis jeg da ikke så dobbelt.

Så en FAQ:
Ble det mye mimring?
Ikke til å unngå.

BLE det mye biblioteksnakk?
Heller ikke til å unngå

Og en god del sladder kan jeg tenke meg?
Helt harmløst ala typen hvem skrøt av å ha ligget med hvem og hvor mange og hvorfor ble ikke jeg spurt og var han nå egentlig så kjekk. (Nei det var han ikke.)

Om vi hadde invitert noen av LÆRERNE?
Tuller du?

Ble det allsang?
Ja, de samme sangene som fra 20 - årsjubileet.

Tuller du?
Nei

Og bordsettinga? Den blei vel ikke for lang?
Nei, tross allsangene ( se over) kom vi greit i mål om jeg skal si det sjæl. (Hvems ide var det forresten å ha allsang, og DET uten å ha spurt toastmasteren, men skal ikke gjør noe stort nummer av det, jeg blei ikke sur!)

Og økonomikontrollen? VAR det nå så smart med fri bar?
Den tid den sorg. (Når regninga kommer).

Så det VAR nok å drekka på?
Ja, dessverre. Men min stødige diamant dame sykkel brakte meg trygt hjem gjennom Oslo-natta.

Ble det noen skandaler?
Nei. Og alle visste hvor de skulle hen etterpå!

Ellers kan jeg konstatere at alle var til å kjenne igjen og tatt i betraktning at vi tilhører en generasjon som lærte å katalogisere på steintavler, har vi klart oss bra! Sikkert er det noen som tjener mer enn alle oss andre ( for eksempel de som har forlatt bibliotekaryrket) men ingen har havna i rennesteinen og ingen deltar i dette dusteprogrammet.

På vegne av festkommiteen håper jeg at alle hadde det hyggelig, også de som gikk før midnatt. Jeg veit at noen hadde reist langt og sikkert betalt en del i reiser og hotell, og selv om lønna har økt og studielånet er nedbetalt HAR det altså kosta en del mer for noen enn for oss andre men reiseutlikning er jo rimelig 70 - talls da.

På vegne av kun meg sjæl : ja, jeg SÅ temmelig utfrika ut i 70 - åra og JA jeg HAR forandra meg men MÅ jeg høre det hver gang vi har jubileum? Antakelig.

Til slutt et råd til etterfølgelse: tida for flat organisering ER forbi, flere enn 3 i festkommiteen ER for mange, men skitt au! VEL blåst folkens!

Ellers kan det være et helvete å finne igjen enkelte medstudenter, egentlig ganske forbausende vanskelig trass i facebook og andre nettsteder. Kanskje vi skal sette denne karen på sporet neste gang? Så til dere som oppdaget for seint at dere har gått glipp av et trivelig jubileum : vi har pokker meg gjort vårt beste!

PS: Hva skal til for å få bibliotekarer anno en fjern fortid men garantert ingen andre til å hyle av latter?
  1. Gerd Wangs emneordregister med krysshenvisninger, se- henvisninger og se-også henvisninger.
  2. Katrine Spangens forelesninger i barnebibliotekarbeid.
  3. Ewa Lorentzens forelesning om Lady Chatterleys Lover av D.H.Lawerence
Bare en ting til slutt: Må vi alltid snakke om hvor GAMLE vi er blitt ved slike anledninger? KAN vi ikke vente til vi sitter på gamlehjemmet.

2 kommentarer:

åse sandvik sa...

Ja, det synes jeg er en god ide. Men er det galt å bli gammel. Å eldes med glede og verdighet er mitt motto

elis lesebabbel sa...

Så sant som det er sagt, Åse! For resten hyggelig å finne signaturen din hver gang jeg kopierer katalogposter fra Deichman :-)