Jeg har nettopp lest den andre boka av Kevin Brooks som er kommet ut på norsk. Mens fjorårets bok (blogget om før) hadde elementer av science fiction er denne boka innafor den realistiske sjangeren. Vi møter :
- Joe, fra et godt møblert hjem, spiller i et rockeband,
- far lege,
- moren forlot familien fordi hun ikke orket å ha familie, det viser seg at faren treffer henne likevel,
- kan jo ta med storesøstra også, helt OK og hennes kjæreste
- Mike, en grei kar,
- Candy, vakker jente på kjøret, som Joe blir forelsket i
- Iggy, Candys hallik, gørrskummel fyr.
Boka er helt grei, person- og miljøskildringer OK, til tider riktig spennende, og temaet fenger sikkert målgruppa, men:
- MÅ
- BOKA
- VÆRE
- SÅÅÅÅ
- TJUKK???
Dagens oversettelsestabbe : jeg pleide å bo. Det heter vel strengt tatt ”Jeg bodde” på norsk.
Boka heter Candy og er skrevet av Kevin Brooks og hva som er så fantastisk med akkurat denne boka at Gyldendal har valgt å oversette den er jeg neimen ikke så sikker på.
Ja fanken : glemte jo å si at det er en del vold i boka, så hvorvidt boka kan brukes i neste ”!Les-kampanje uten at det blir det vanlige levenet og en eller annen byråd eller annet må sensurere hele aksjonen igjen er usikkert. Derimot er det ingen sex, verken analt, oralt eller etter misjonærmåten. (Under forbehold at jeg skumma ganske mye, det skal innrømmes.) Men muligens noen stygge ord uten at jeg kommer på noen akkurat nå.
Om boka gir håp? Tjaaa. Slutten er vel ikke sånn helt happy men det kunne endt verre.
PS: Som noen kanskje skjønner nå har jeg nettopp vært på fagseminar arrangert av organisajonen !LES : "Trenger ungdom beskyttelse fra skjønnlitteraturen?". Et fyldig referat av den mørke bloggeren Mari her. Kan bare for egen del legge til at angående det kulinariske ble det servert herrrrlige wienerbrød. For dem som - i motsetning til meg - foretrekker det evinnelige frukfatet var det også noen fruktbiter (!) oppå winerbrødene! Hva BLIR det neste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar