Og så er man blitt sitert på bibliotekarpostlista, forhåpentlig for første og siste gang

Nemlig dette sitatet fra denne bloggposten :

”Omslagsillustrasjonen ( Eivind Gulliksen) neppe er den mest ”salgbare” og vil sikkert sette grå hår i hodet på de som skal prøve å formidle boka. Forlaget har tydeligvis prioritert kvalitet i alle ledd foran salg. Kanskje de har gitt opp å "selge boka inn" hos unga. Nei, dette er muligens en bok som "må formidles" som vi sa på bokmøtene i gamle dager. I hvert fall er boka verdt å jobbes for!”

(Pokker og : jeg har bytta to ord i den første setningen men shit happens)

Intensjonen med siteringa var så vidt jeg forstår å skape en ”debatt om formidling av barne- og ungdomsbøker med utgangspunkt i boken "I morgen skal vi sitte i solen”” på den omtalte postlista. (Den debatten gidder i hvert fall ikke jeg å delta i).

For å feie all muligheter for misforståelser til side:

• Boka er topp, omslaget er prima og forlagene er i sin fulle rett til å lage smale kvalitetsbøker med "ukommersielle" omslag.
• Dette er en bok som fortjener de lesere som fortjener boka!
• Lenge leve Brynjulf Jung Tjønn (Forfatteren)
• Lenge leve Eivind Gulliksen (Illustratøren)
• Lenge leve omslagsdesigneren (Hvem nå det måtte være, har ikke boka her lengre)
• Lenge leve forlagsredaktøren på CappelenDamm
• Lenge leve alle bibliotekarer som jobber for den "smale" boka
• Lenge leve innkjøpsordningen som gjør det mulig for forlagene å gi ut smale bøker
• Lenge leve de gode leserne

Og da veit ikke jeg hva jeg mer kan gjøre for å uttrykke meg klart nok!

PS: jeg er ikke helt begeistret for uttrykket ”smale” bøker men fant ikke på noe annet uttrykk i farta. Kanskje bedre med ”Vanskelig - tilgjengelig - for – barn – eller– undervurderer – vi – unga – nå -?”