søndag, januar 25, 2009

”Jeg er ikke sånn”

Historien om Trine og Vilde i boka ”Det farlige kysset” av Kjetil Johnsen (del to i serien 3 venner nettopp blogget om her) er – typisk for en såpeserie - kryssklippet inn i resten av storyen og handler altså om gryende lesbisk kjærlighet, et tema det som kjent ikke finnes for mye ungdomsbøker om.

Johnsen er som kjent (?) ikke den første mannlige forfatteren som skriver om lesbisk kjærlighet.
Hans Petter Laberg var den første NORSKE forfatteren overhode som skrev om en lesbisk hovedperson i boka ”Biter av en historie” i 1996. (Noen råtne linker på nettsida) I grevens tid da det til da knapt fantes ungdomsbøker med lesbiske jenter i hovedrollen.

Et annet eksempel vi kan ta med på menn som skriver om lesbiske er tegneserien Ugler av Martin Ernstsen (omtalt av JB i denne fransk/tysk/norske bloggen).

Omvent skrev Eivor Bergum i boka Fløtepus ( Tiden 1996) om et forhold mellom to homofile 17 år gamle gutter. (Dessverre en ikke helt vellykket bok, men antakelig godt ment).

Blei også frista til å ta med den homofile forfatteren Per Knutsens bok Hilsen en som elsker deg (Cappelen 2003). Dette er en bok om kjærlighet og forelskelse blant 11 – 12-åringer, hvor altså en av personene er en homofil gutt på 11. Hovedpersonen Maria er derimot forelsket i Torbjørn og i de to påfølgende bøkene i serien er det Maria vi følger. Per Knutsen har også skrevet flere andre bøker om heterofil kjærlighet. Det samme gjelder forøvrig også Tor Fretheim.

Hvorvidt det er homofile/ lesbiske forfattere som er de beste til å skrive om homofil eller lesbisk kjærlighet kan sikkert diskuteres ( skulle tro at den litterære kvaliteten også spiller en rolle) men regner med at det i hvert fall kan ha betydning for unge lesere.

Så litt om den noe homofobe tittelen ”Det farlige kysset”. Jeg mener likevel at tittelen kan forsvares :
  • Hvis du står i nærheten av en ungdomsgjeng tar det ikke lang tid før du hører uttrykk som ”homo” omtalt i ikke altfor flatterende vendinger.
  • Også forskning viser at det er alt annet enn uproblematisk å stå fram som homofil på ungdomsskolen.
Så at Trine og Vilde blir skremt av sine nyoppdagete lesbiske følelser kan sett på bakgrunn av ovenstående være realistisk. Deres følelser for hverandre er forøvrig helt OK skildret, faktisk med en varme som ellers savnes i bøkene. Om enn noe tamt og forsiktig. Siden får spesielt sportsjenta Trine kalde føtter :
”Jeg klarer ikke å late som ingenting. Alle kommer til å oppdage det! Vi må slutte! ” (S 132.)
Side 180 :
- Jeg er ikke sånn!
- Sånn! Er du ikke sånn!
- Jeg er ikke lesbisk!
- Tror du JEG er lesbisk, da? Tror du jeg flyr rundt og er kåt på alle jenter jeg ser?
(Og fortsettelse følger muligens i neste bok. )

Jeg får problemer når en lesbisk kjærlighetshistorie må utvikle seg til noe såpass negativt ladet i en populær ungdomsserie. (Og det i en bok som kom ut i 2007!) Og unødvendig og i det hele tatt uforståelig etter filmer som Fucking Åmål, serien Sugar Rush og det faktum at stadig flere lesbiske idrettsutøvere med Gro Hammerseng i spissen ikke ser noen grunn til å skjule sin legning.

Nei, da anbefaler jeg heller Body Effex (Omnipax 2007) av Bente Clod som selv deltok aktivt i den lesbiske kampen i 70 – åra. (Blogget om her). Bind to i denne serien er kommet ut på dansk men dessverre er den ikke oversatt.

PS : Denne boka kommer vel vel strengt tatt ikke under kategorien "Lesbisk litteratur" eller "Homselitteratur" men da får jeg i hvert fall samlet bøker med homofile/ lesbiske i hovedrollen(e).

12 kommentarer:

Anonym sa...

Maria er forelsket i TorGRIM. :D

Ah, Body Effex er veldig bra, koste meg veldig med den sist påske. Nesten så jeg fikk lyst til å påta meg ny utdannelse som stylist, hihi.

HPL sa...

Noen råtne linker på nettsida

De skal være i orden nå, Eli. Tror jeg i hvert fall.

Der JB sa...

Du glemmer vår kjære Ragnfrid, Eli! Ikkje gløym "Okkupert kjærleik", da! Den var veldig god fordi den gikk bortom homsegreia. Jeg mener: den foreslo homoseksuell kjærlighet (vi lar dette dumme "homofili/e"-ordet falle) som en mulighet og mer enn det. Men boka viste oss at problemet er mennekset, det å være to i kjærligheten.

Og så synes jeg at "Body effex" er totalt overvudert. Sorry, babe. Dette er en serie med ikke lenger klisjéer, det er en halskjede av klisjéer, et Arianetråd av overdrivelser, det er sosialrealisme på sitt verste, hysteri side etter side. Og ikke så godt skrevet er den jo også.

Og for å forbli i det sure hjørnet (og hermed for å bruke et eli-uttrykk!!!), så finnes en norsk roman hvor det finnes en utrolig rå homofob scene med gay-bashing og alt, uten at det noen sted i romanen hevdes noe mot det. Hvilken bok er det jeg taler om?

Klem fra Berlin!

elis lesebabbel sa...

Ms Joplin: Oj! Blemme! Var det Torgrim han het ☺ HpL : fine greier! Nei da JB, Okkupert kjærleik er ikke glemt, men tenkte i litt andre baner hva nå det var igjen! Body effekt er det vi i Norge kaller ”bruksbok” hvis det uttrykket blir hmm brukt lengre og da synes nå jeg den fungerer. Men NÅ er jeg nysgjerrig altså! Hvilken bok er det du sikter til? Jeg regner med at det er en voksenbok og ingen ungdomsbok, ellers hadde jeg antakelig visst hvilken bok det var ... eller burde i hvert fall!

Der JB sa...

Nei vel. Det er ungdomsroman. Fra 1999. Du har blogget mye om forfatteren. Og ikke alltid med pene ord.

Anonym sa...

Ikke det nei! Pokker heller. Jeg får ikke fred før jeg kommer til bunns i dette! Det går over matlysten, arbeidslysten og alle andre lyster. Og min psykiske og fysiske helse. Og mitt vett og min forstand! HVILKEN bok???

Jeg har søkt på den forfatteren jeg tror av ovenstående opplysninger og på årstallet at det må være ... eller forresten. Jeg vil ikke risikere å henge ut uskyldige.

Initialene?

J E ?

Der JB sa...

Jawoll. Ganz genau er!

HPL sa...

Hvem? Ewo?? Hvilken bok???

Hilsen enda nysgjerrigere Laberg

elis lesebabbel sa...

Regner med at det er denne. Som i følge Deichman kom ut i 1999. (Hvis det da ikke er en Otto Monsterbok eller Osteklokke-bok? )

Der JB sa...

Nei, jeg tok feil, det var ikke 1999, men 1998. "Uten filter". Les ss. 44 -> 48, og særlig kapittel "Bare en hund", og særlig slutten. Men sikkert er det bare jeg som er gammeldags, sikkert er det bare jeg som leser det som ikke må leses, sikkert er det bare jeg som ikke tåler at "soper" (altså, jeg, eller: de 25% av den norske ungdommen bl. a. mellom 12 og 14, altså lesere til denne boken, som allerede tenker på å ta livet sitt fordi de føler seg utilpass og truet pga. å være "soper") blir skikkelig nedsparket og redusert til å spille hund mens tre andre ungdommer bare ler av ham.

Der JB sa...

(Etter jobben, like før jeg skal gå og legge meg.)

Jeg leser igjen det jeg har skrevet tidligere og er litt i tvil. Ikke misforstå meg, Eli og HP:
Jeg vet nok at forfatteren ikke personlig står for det som romanfigurene sine tenker og gjør, at de ikke er én eneste person. Dette er fiksjon og i fikjsonen kan i prinsipp alt være tillatt. Dette er en bok om manipulering og de to (nesten tre) kapitler er en bra illustrasjon om dette. Og det er det forfatteren har villet skrive om og formidle. Det vet jeg.
Men det er bare så dumt gjort, så dårlig gjennomtenkt og behandelt. Her vet man aldri på skikkelig om hovedpersonen synes at dette, det de gjør, er moro. Vi har her, i mine øyne, et litteraturproblem, når grensen mellom forfatteren og fortelleren glides ut og forsvinner. Når det ikke står noen sted klart for leseren noe om mon dette ikke er hva forfatteren tenker sjøl. Dette har ikke noe med moral eller moralisering å gjøre. Men det har i hvert fall noe med forfatterens etikk eller ansvar som forfatter (ikke som person!) å gjøre. Og attpåtil fordi han skriver for ungdommer, og attpåtil fordi han skriver den slags scene som HAR en resonans inn i det virkelige livet – og hva for en!

For nå hente et illustrerende eksempel fra voksenlitteraturen.
Hvis man leser "American psycho", av Brett Easton Ellis, så vet leseren med en eneste gang, helt fra side 1 at dette, det som skjer, det som fortelles, ER Patrick Batemans gjerninger, handlinger, tanker. Det er IKKE Ellis sine. Og dette er stor litteratur.
Men når man leser Houellebecq, for eks. (jeg kunne tatt et eksempel fra modern norsk skjønnlitteratur, men lar være), da er grensen helt bort, og til syvende og sist er fiksjonen bare en illustrasjon, en gjenspeilning av det forfatteren mener og tenker og godtar og står for.

Har jeg nå gjort meg klar i denne saken?

Anonym sa...

Kjære JB!
Jepp det har du! (Gjort deg klar i denne saken!) Det er svært viktige ting du er inne på! Og jeg kommer til å svare utførlig på dette enten jeg nå starter en ny bloggpost eller jeg fortsetter her! Jeg har også noen eksempler.