onsdag, desember 10, 2008

2 gode svenske stemmer

Først en debutant, nemlig Ikke bare tennis av Peter Barlach. Det vil si at han har jo skrevet før også, siden han er dramatiker, men dette er hans første skjønnlitterære debut. Jeg veit ikke hvordan akkurat DET er hos svenskene, men hvis det hadde vært i Norge og han SIDEN hadde skrevet en voksenbok hadde han blitt debutant en gang til. Men akkurat det der har jeg vel snart gnålt nok om. Blant annet her.

Dette er enda en bok om døden, mulig at man kan snakke om en tendens blant årets bøker, synes nemlig det er spesielt mange dødsfall i barne- og ungdomslitteraturen i år.

Hovedpersonen er 6. klassingen (så vidt jeg har skjønt etter det svenske skolesystemet )John, han bor i Lillängen i en harmonisk familie i et stort hus og så dør altså mor i en trafikkulykke. Det er John selv som forteller historien og akkurat det synes jeg forfatteren får jäkligt bra til! Han framtrer som en koselig og sjarmerende fyr og det virker som forfatteren forstår denne aldersgruppa. Det er mye humor og veldig tatt på kornet hvordan 11- 12 – åringer takler sorg. Virkelig bra gjort! Et eksempel her:
”Mot slutten tenker jeg at hvis jeg hadde grint i flere dager, så ville jeg ha kommet i Guinness rekordbok. Som han som sov i 53 døgn eller hun som nøs i flere år. Bare på grunn av det, slutter jeg å grine.”(s. 118)
Litt seinere i boka:
”Hadde det ikke vært for det jævla urnenedsettingspisset, hadde jeg fått se begge to”
S 194 : John oppdager at han ikke fikk til å ta opp to viktige sportsprogrammer på TV.
Det finnes mange flere gode eksempler men dette var de jeg fant i farta.
Så skal jeg komme litt inn på det å oversettelse fra svensk igjen:
  • Det svenske ordet ”garderob” kan også bety klesskap, og det tror jeg nok forfatteren mener her. (s 88)
  • ”Selv om jeg ikke har den fjerneste aning” . Her tror jeg det hadde vært bedre med ”anelse”. Aning blir litt svorsk her. Hvis jeg googler får jeg 8 780 treff på ”har ikke anelse” mens ”har ikke aning” bare gir 1 010 treff. Altså over 7000 flere holder på ”anelse” og så mange KAN da ikke ta feil! S 40
  • I setningen ”Det er jo ikke så gøy i seg selv” (s 47) skinner også svensken veldig igjennom. ”I seg selv” (i sig själv) er et veldig svensk uttrykk.
  • Litt bagateller kanskje men irriterende.
  • Å oversette ”roliga historier” direkte til ”morsomme historier” er derimot en litt større brøler. Roliga historier er vitser på norsk. ( s 124).
Så over til musikkreferanser – igjen. (Dette blir visst mer og mer en besettelse for meg)
John får en CD med Lars Winnerbäck av sin tenåringssøster til bursdagen (som egentlig bare hun liker). Så då kan vi ju lyssna lite på dom på YouTube! Lars Winnerbäck er født i 1975, og han har gitt ut plater fra 1996 til 2008. Forfatteren selv er født i 1968 og var altså 28 år da Lars Winnerbäck startet sin karriere. Han (Winnerbäck) ser ut til å være en del av en svensk visetradisjon og forbildene skal være Evert Taube, Cornelis Vreeswijk, Ulf Lundell og Stefan Sundström. Kanskje ikke helt tenåringsmusikk dette? Nok et eksempel på at forfatteren prøver å pådytte kidsa sin egen musikksmak?

Og apropos musikkreferanser:
Når det gjelder tittelen på Moni Nilssons bok Hoppet Jumpin’ Jack Az (Gyldendal hjemmesider er fryktelig treige akkurat nå) er det denne Rolling Stones-låta som er inspiratoren. Ingen dårlig låt men ikke akkurat av det nyeste innen populærmusikken.

Boka handler om to kurdiske brødre som blir smuglet til Sverige. Bøker om asylsøkere er etter egne erfaringer ikke de mest populære bøkene blant barn og unge. Kanskje fordi temaet blir litt fjernt fra norske barns vikelighet? Men slik denne boka er skrevet tror jeg den kan fenge og jeg tror også de ”bortskjemte kidsa” lett kan klare å identifisere seg med vår unge helt, det 12 år gamle hopptalentet Azad. Språket er enkelt, mens fortellingen er skrevet fra ikke mindre enn 3 ulike synsvinkler, og akkurat det kan gjøre det litt komplisert for noen. Da hjelper det kanskje at typene er litt forskjellige.

Det er ikke vanskelig å se at boka også er filmet, både filmen og den svenske boka kom ut i 2007, Moni Nilsson har også skrevet manus til filmen og kanskje hun skrev bok og manus parallelt.

Tittelen Hoppet har ingenting med skihopping å gjøre men Azad er et stort hopptalent. (Altså innen friidrett, Kajsa Bergqvist er det store idolet). Dessuten har det svenske ordet ”hopp” også en annen betydning, nemlig ”håp”. Dermed falt en dimensjon bort i den norske tittelen.

PS: Forresten et slit når forfattere driver å forandrer navn hele tida.
Moni Nilsson het før Moni Nilsson-Brännström og slike ting er med på å lage helvete for oss bibliotekarer. Et annet eksempel er Viveca Sundvall som nå heter Viveca Lärn. En periode het hun også Viveca Lärn Sundvall.

1 kommentar:

Anonym sa...

Jag känner inte igen någon av de här böckerna, fast tennisomslaget ser lite bekant ut i alla fall. Jag har inte hört talas om filmen heller. :)

Men Winnerbäck är definitivt tonåringsmusik. Faktiskt. Det beror ju förstås på vilken stil tonåringen har, det är inte så att alla tonåringar gillar Winnerbäck. Men jag skulle säga att han har en lite yngre publik, medan de som är "lite äldre" fortfarande lyssnar på Lundell, Vreeswijk m. fl.