Og så har vi greid det igjen!

Å bygge et prestisjebygg uten å tilfredsstille krav til tilgjengelighet!
Slik Sverre Fuglerud, interessepolitisk rådgiver i Norges blindeforbund påpeker her.
Nei men hva ser jeg HER da! Sverre påpekte jo det samme for snart ett år siden!
Og det ble bla bla her og det var bla bla der, men altså uten synlige resultater.

• Hvite søyler står på skrått uten sikring eller merking. Slik at blinde lett kan slå hodet i dem. Utfordrende nok ut selv for oss som bare har nærsynthet å skryte av.
• Hovedtrappen i foajeen har ingen markering på trinnene, og gelenderet stopper før trappen er ferdig. Hvordan skal en blind skjønne at trappa fortsetter?
• Og altså alle snublefellene på plassen utenfor og på taket. Jeg har selv vandret på operaens tak (bilde av utsikten mot containerhavna her) og tenkte jo mitt. ENDA ikke satt opp markeringer altså?

NÅR skal vi i dette landet lære å prioritere tilgjengelighet for alle? Estetikk i seg selv har ingen som helst verdi hvis det kræsjer med tilgjengeligheten.

Og - går det an å tørre å håpe på at det nye Deichman – hvis da dette prøvede biblioteket en gang skulle gå av seieren i den kulturelle stolleken – følger opp kravet til tilgjengelighet? Så er det i hvert fall et bygg der nede som fungerer etter forskriftene. (Noen vil kanskje si at verre enn det er på akkurat DEN institusjonen nå kan det i hvert fall ikke bli.)

Om ca en måned skal jeg selv i operaen å se denne forestillingen – og gleder meg vilt. Hvor tilgjengelig websida er for synshemmede kan man jo lure på. I hvert falle et helvete å bestille billetter selv for en seende. Kommer muligens tilbake med en rapport, hvis jeg ikke har tryna på de fikse snublefellene på operaens tak og falt død om. Eller gått rett på en av de lekre søylene og blitt forever hjerneskada.

Her et klipp fra åpningen hvor den fantastiske Fikile Mlvinjelwa synger She is my woman now fra operaen Porgy and Bess - i duett med Nicole Cabell. Men hvem gidder å se opera på youtube. Selv om sjansen for å overleve er noe større.