Og da skjønner vel alle at jeg har begynt på denne boka! Rakel, jeg - personen, ca 30? mister sin mann, Hans Olav på La Tour-rommet på Metropolitian Musem of Art i New York under en feriereise. Da hun kommer tilbake fra do er han borte og den kvinnelige vakten, Nicole, mener at han forsvant sammen med en kvinne. Rakel går tilbake til hotellet og han dukker ikke opp. Akkurat nå – ett døgn etter - har hun oppsøkt museumsvakten som noe motvillig prøver å hjelpe henne med flere opplysninger. Hva har skjedd og hvordan skal det gå?
Fant Hans Olav ut at det var denne ukjente kvinnen og ingen annen som er kvinnen i hans liv?
Ble han tatt av mafiaen?
Er han egentlig medlem av en terroristorganisasjon og hadde avtalt å møte den mystiske kvinnen på dette verdensberømte museet?
Eller fikk han plutselig nok av all finkulturen og fant seg en enklere kvinne fra folket og fikk etter hvert fire barn og begynte å stemme på republikanerne.
Eller dro han til en luguber kneipe i New Yorks havnestrøk og tok seg hyre på en argentinsk lastebåt.
Er det bildet Den angrende Magdalena som Hans Olav viser slik interesse for som er noe av løsningen på forsvinningsgåten? (Legg forresten merke til dødningsskallen hun har i fanget).
Rakel er også et bibelsk navn, er det en forbindelse her?
Kommer Rakel til å innlede et lesbisk forhold til museumsvakten?
Og kommer Rakel til å løpe New York Maraton når hun først er på disse kanter?
Tilbake til lesningen...
... og da lukker jeg boka!
for én dag siden
1 kommentar:
Hei Eli!
Dette var ei dei bøkene eg kasta meg over med mest interesse og lyst før jul. Dette både fordi eg var i NY i fjor haust for første gong og vart veldig fascinert over den byen og fordi eg likt dei andre bøkene til Kristensen. Eg synes ho får fram den heilt spesielle atmosfæren som eg opplevde i Metropolitan musum of art, du kan verkeleg gå deg bort frå alt der! Og i den STORE byen kan du vera heilt åleine eller saman med 20000 andre oppleve gratis opera i Central park! Og ja, boka er fantasieggande, kva har skjedd med mannen? Likevel blir ikkje det hovudpoenget etterkvart, det bli meir ei reise og ei utvikling i hovudpersonen sitt indre. Sluttar er alltid vanskelege, eg blir svært ofte skuffa over dei... og eg lurer på om eg ikkje var litt skuffa her og, men alt i alt synest eg at boka var oppslukande. Og språket til MK, nam-nam! Kollega Linda på Deichman har skrive om ho på Deichman-sidene, eg har ikkje rukke å lesa det enda altså...
Legg inn en kommentar