søndag, januar 21, 2007

En utskjelt yrkesgruppe

Og nå skjønner sikker alle at jeg snakker om denne boka av Frank McCourt.
Forfatteren var altså norsklærer – nei hva sier jeg – altså engelsklærer – for det heter vel ikke amerikansklærer- i 30 år før han begynte å skrive bøker. Og han forteller om sin litt famlende start til han underviste blant annet i kreativ skriving på Stuyvesant High School. Hvor han ble en legende. Altså før han selv begynte å skrive bøker. Han kunne ha valgt seg en jobb med mindre slit og mer lønn men valgte altså elevene sine.

Og hvem er DENNE boka for da?

• For lærere først og fremst Her er mye inspirasjon å finne – og trøst for tunge stunder!

• For oss som har opplevd lærere. Både som elev en gang i en fjern fortid og siden i yrket som bibliotekar. Jeg har møtt engasjerte og rause lærere som gir av seg selv og dustelærere som spør om det er meningen at DE skal være tilstede under klassebesøket, for DE har nemlig annet å gjøre eller de som sitter bakerst i klasserommet og retter stiloppgaver under boksnakkinga. Ingen nevnt – ingen glemt! (Husker for resten en gang jeg med innlevelse snakket om ”Kan du plystre, Johanne” av Ulf Stark og læreren påpekte at DENNE boka kunne elevene ikke regne med å få POENG for fordi den hadde for få sider.) Men ikke for det.. Jammen er det mye rart å finne hos vår egen stand, og... Det er bare færre av oss...

• Men nå vil jeg heller snakke om min egen norsklærer på Rana Gymnas som skolen het den gangen. Han var en gudbenådet forteller. Som fikk oss til å lese Tolstoi og Dostojevskij og andre av de store forfatterne. Fred være over hans minne. Og alle andre norsklærere som har inspirert sine elever! Bless them all!

• For dem som har glemt sin egen ungdom. Eller som ikke har noe kontakt med ungdom. (Herreguuud hva de går glipp av!) Forfatteren deler raust fra sine minner om ungdom fra alle sosiale lag.

• For dem som trenger å fornye troen på hvor mye fortellingene betyr for oss. (Og hvem gjør ikke det innimellom!) Og det var i klasserommet forfatterskapet til McCourt startet, han fortalte historier fra sin egen oppvekst i Irland.

• Og for foreldre! Det MÅ jo lese boka. Spesielt de med skyhøye ambisjoner på sine barns vegner.

• Ungdommen selv da? (For de uheldige) for å få en ide om hvordan en lærer KAN være?

Denne boka får meg selvfølgelig til tenke på denne filmen med Robin Williams i hovedrollen. (Forøvrig hans beste rolle noensinne). Høydepunktet (eller en av de utallige) var elevopprøret i slutten av boka. Nei filmen mener jeg jo! Slik bare amerikanerne kan! Der den ene eleven etter den andre spratt opp på stolen og siterte førstelinja av dette diktet. Og nå fikk jeg selvfølgelig assosiasjoner til en annen film: her er helten en mattelærer som trosser alle odds. Hovedrolleinnehaveren hevet TV-serien Miami Vice atskillige hakk da han ankom serien som den nye politisjefen på dette travle politikammeret. Men nå kom jeg langt ut på viddene, nå! To lærerfilmer til: begge franske : Først denne rørende filmen om en gammel skolelærer på landsbygda som lever for unga sine. Kanskje ikke verdens beste pedagog men med et bankende hjerte! Vi tar med denne filmen også vi, om en musikklærer som klarte å lage det vakreste guttekor av noen riktige dævelunger! Og så vil kanskje noen huske denne filmen, men den var vel egentlig ikke så god.

PS : Frank McCourt har skrevet 3 bøker og debuterte i en alder av 66 år (!) , etter at han hadde gått av med pensjon. Og dette er altså den tredje i en triologi.

PS 2: Nei da : JEG tumler IKKE med slike planer. Ikke barnebøker heller. Forlagsredaktører : ta det heeeelt med ro!

PS 3: Apropos det : En barnebokforfatter som virkelig har lykkes med å skrive gode barnebøker i høy alder inspirert av eget liv, attpåtil fra krigen, er Grete Haagenrud.

PS 4: En litt morsom ting: hvis du staver Grethe Haagenrud feil; altså med h får du også en del treff. Google er grei sånn.

PS 5: PS: Litt moral : hopp over hvis du ikke orker: En yrkesutøver som ikke har evne til engasjement og begeistring må leve et trist liv.

Ingen kommentarer: