Hovedpersonen er en ung jente på ca 12 år. Broren er forsvunnet men mens alle andre har resignert har denne jenta fremdeles ikke gitt opp håpet om å finne ham. Handlingen er fra et fantasiland men det er svært lite som skiller dette landet fra vår egen verden. Så hvorfor? For å finne broren går vår heltinne inn i Fjellåndenes rike. Det går egentlig forbausende greit trass i alle rykter om hvor farlig det skal være der. (I grunnen underlig at ingen har prøvd å dra dit før denne jenta). Hun finner ikke broren i denne boka, men så er dette altså ifølge forlaget første bind i en triologi.
Hvorfor gir forlaget ut dette?
Ikke er det spennende.
(Alle spenningsmomenter faller helt i fisk.)
Ingenting som motiverer til å lese mer.
Ikke spesielt interessante person- eller miljøskildringer.
(Personene i Fjelåndenes rike snakker et gammeldags oppkonstruert språk og har på seg folkedraktliknende klær) .
Ikke er det spesielt underholdende.
Ikke er språket spesielt godt
Fantasi uten litterær magi.
Men : boka er neppe dårligere enn at den med stor sannsynlighet blir kjøpt inn av kulurrådet. (Boka er påmeldt.)
Men må vi ha det?
Er det en menneskerett å gi ut en bok hvert år? (I følge Deichmans base har forfatteren til nå skrevet 17 bøker).
Og boka jeg snakker om er denne boka av Anne Berit Asspås
for 6 dager siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar