Den siste svarte katten av den greske forfatteren Eugene Trivizas. En bok med et klart budskap som det står i forlagsreklamen. Originalspråket er gresk men boka er oversatt fra engelsk. (Tror ikke at det er derfor den blir så kjedelig).
Fortellingen er lagt i munnen på en litt rølpete og småfrekk svart bakgårdskatt, som fører an i kampen mot ondskapen. Landets regjeringen prøver å gjøre svarte katter til syndebukker for alt som er gæernt; arbeidsledighet, inflasjon, utenlandsgjeld you name it. Det er jo naturlig å tenke på jødeforfølgelser og sjefskurken i den norske oversettelsen heter for sikkerhets skyld Vidkun Brisling. (Her tar oversetteren seg litt store friheter spør du meg).
Vår helt er jo en kvikk kar men dette blir kjedelig skjønt intensjonene er de beste. En annen bok som likner og som kom ut på Damm i fjor er Alle fugler små av Clive Woodall. (Lang som et vondt år! )
En som derimot får til å skrive dyrefortellinger med budskap er Mikael Ende. Jeg tenker på Trylledrikken satanarkeolygenialkohodeløse.
(Nå er jo ikke jeg noen utpreget katteelsker, men tror ikke at det hadde hjulpet)
Bør man ha boka i biblioteket siden det finnes så få oversatte greske barnebokforfattere på norsk? Eller er det bare en kanha – bok? Men definitivt ingen ligg unna bok!
Men alle er ikke enige, skjønt Kjell Olav Jensen (barnebokkritikk.no) synes den var for tøff for barn
for 2 dager siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar